Gravert horn, Sigurdsagan

Et vakkert naturlig kuhorn med gravering av den mytologiske historien om Sigurd fafnirsbane. Mønsteret er hentet fra en runestein utenfor Eskilstuna i Sverige, hvor hele sagaen er nedtegnet med tilhørende grafiske beskrivelser.

Hornet har et passende volum på ca 500ml.

Sigurd vokste opp hos kong Hjalprek i Danmark. Faren hans var blitt myrdet og deretter giftet moren seg på nytt med Hjalpreks sønn Alf. Sigurd ble oppdratt til manndom av kongens smed, som var en dverg ved navn Regin. Etter som årene gikk, vokste Sigurd til en staselig ung mann som få kunne måle seg med, og hans styrke og tapperhet var viden kjent. En dag kalte Regin Sigurd til seg og fortalte ham historien om hennes liv.

Regins far het Reidmar, og han var en av de rikeste dvergene. Regins brødre het Fafner og Utter. Oter kunne anta dyreform og ble brukt til å jakte og fiske forvandlet til bare en oter. En ettermiddag lå Otter på stranden i sin dyreskikkelse og spiste laks. Så kom aserne Odin, Höner og Loke forbi, som ikke visste hvem oteren egentlig var. De ville overnatte hos den rike Reidmar, men dit kom de ikke uten gaver, så Loke kastet en stein på Utter, som døde. Dyret ble deretter flådd og deretter overlevert til Reidmar. Han så selvfølgelig hvem de hadde drept og ble overveldet av sorg og sinne. Derfor krevde han en stormanns bot - huden skulle først fylles med gull, og deretter være helt dekket på utsiden.

Like ved bodde den stormfulle dvergen Andvare, som også kunne forvandle seg til dyr. Loke la i vei og klarte å fange Andvare da han var gjedde. Han tok dvergens gull som betaling for å sette ham fri. Men Andvare prøvde å snike vekk en magisk gullring. Loke så det og krevde dette også. Da uttalte Andvare en forbannelse over hele skatten, og spesielt ringen. Den som eide Andvares gull, skulle alltid lide død og ulykke.

Med skatten kunne Loke betale mannens bot, men han beholdt ringen. Da Reidmar undersøkte oterskinnet, så han at det ikke var helt dekket av gull – et værhår stakk ut. Så satte Loke Andvars kjære ring der, og de ble fri.

Imidlertid ble skatten forbannet, og Reidmar ble myrdet av sønnen Fafner som ville ha alt gullet for seg selv. Så forvandlet Fafner seg til en drage, tok skatten med seg til den forferdelige Gnitaheden og la seg ned for å vokte gullet.

Regin fortalte Sigurd alt dette. Regin ønsket hevn, men han klarte det ikke selv. Derfor ba han nå Sigurd om hjelp. Som belønning skulle Sigurd motta hesten Grane og det magiske sverdet Gram. Med disse gavene kunne Sigurd da ri bort og hevne farens morder. Når det var gjort, ville Sigurd hjelpe Regin og drepe Fafner.

Sagt og gjort. Da Sigurd var ferdig med arbeidet, dro han til Gnitaheden for å finne dragen. Hver dag pleide Fafner å dra seg ned til en liten innsjø for å drikke, og der dragens kropp ble dratt ut hadde det dannet seg en sti. Sigurd gravde en grop i stien og la seg i den for å vente på dragen med draget sverd. Så kom en skjeggete mann i grå klær med spaserstokk og topplue – Odin. Han ville hjelpe Sigurd og rådet ham til å grave flere groper der blodet kunne renne ut, ellers kunne Sigurd drukne i alt drageblodet.

Snart kom dragen, og Sigurd drev sverdet Gram helt til skaftet da hjertet var rett over ham. I dragens kamp til døden husket Fafner forbannelsen som hvilte over skatten. Da dragen var død, hoppet Regin plutselig ut av skjulet. Han roste Sigurd og ba ham steke dragens hjerte. Sigurd gjorde som han ble bedt om mens Regin la seg til hvile en stund. For å kjenne om hjertet var klart, la Sigurd fingeren til det, men brente seg. Instinktivt stakk han fingeren inn i munnen og smakte så drageblod. Dette gjorde at han plutselig forsto hva fuglene sang.

Småfuglene i trærne hvisket at Regin hadde forrådt tankene hennes, så Sigurd gikk helt sonisk og skar hodet av dvergen. Nok en gang hadde Andvares ring ført med seg de som hadde vært venner og slektninger drept hverandre. Skatten ble dermed Sigurds, men også han ble rammet av forbannelsen. Men det er en annen historie...